bishop-hueco-hjem-font

Jeei, et innlegg igjen. Vi har i løpet av de siste tre ukene ca. rukket å reise fra Bishop, være i Hueco igjen, reise hjem og har nå vært i Fontainebleau noen dager. Etter et par dager i telt har vi flytta inn i en fin fin Gite og venter nå på Vegard, Kristin, Timo og Ville som er på vei nedover i bil etter at den islandske vulkanen stakk kjepper i hjula for flyturen deres. Jørgen, en god kamerat fra fysiostudiene skulle/skal komme ned en tur også, hvis vulkanskyene blåser i riktig retning. Uansett, for oss som er her nede viser font seg fra solsiden om dagen...relativt varmt, men i alle fall tørt og som alltid her, super stemning i skogen!
Her er i alle fall noen bilder fra de siste ukenes turliv:
Over er Huecos Tequila Sunrise som ble førstebesteget av Finske sterking Nalle for en stund siden, overraska meg selv med noen nære støt på siste dagen vår, på tross av hete forhold. Skulle gjerne hatt en liten dag til der borte for å fått avslutta den.

Camilla på small potatoes, Hueco.

Vår i Hueco: blomster over alt, slangene og krypdyrene våkner til liv og sola er VARM!

The Egg, klassiker på East Spur!

Better Eat Your Weaties, også East Spur.

Middagstid etter lang klatredag...

Camilla på Martini roof.

Cedar blir nok en sterk dame en dag!

Andy i arbeid på Badehuset sitt, bygd på native american vis.

Tomasina går Long Dong, laaangt og flott takoverheng på West.

En Cowboy et sted mellom Bishop og Hueco.

Siste bulder som ble gått i Bishop, Charlies Squeese!

Og Camilla syntes det var helt greit å dra videre når disse krabatene begynnte å krype opp av hull og sprekker...

landet for en uke siden og har hatt en hyggelig uke hjemme med familie og venner, nå setter vi kursen mot fontainebleau!
Laptoppen knuste mot slutten i USA, men er fiksa igjen nå, får vel oppdatert litt skikkelig etterhvert.

Håper det blir en knallbra klatrevår for dere som er igjen hjemme, hvis ikke får dere kaste dere rundt og joine oss nede på kontinentet!

Springbreak

Vi hadde lenge kjølige dager, lite folk utenom "klatrebomsene", frisk vind fra fjellene osv...vel tidene har forandret seg. For det første kan det virke som sommern har tatt turen hit med alt for mange varmegrader litt tidligere enn de fleste av oss liker, for det andre er det springbrake i USA. Noe som betyr ca. 60 biler på buttermilks main, mot det vanlige 10. For det tredje, ... vel, det er egentlig alt vi har å klage på for øyeblikket, utenom det vanlige selvsagt, som sår hud og støle muskler...som egentlig er noe man elsker å klage på, men som kanskje er det første man savner når man sitter støkk på kontoret og titter ut på snøslapset utenfor??
Det er tidlig morgen og sene kveldssessions som gjelder om dagen, bare noen få dager igjen i Bishop nå, før vi kjører ned til Hueco igjen. Bildet over er et blinkskudd tatt av Rolf.

Megselv på en klassisk oppvarmings bulder/rute på Grandma Peabody. Grandpa ligger til høyre og byr på kjente høyballer som Evilution og Ambrosia.

Meg igjen på Stained Glass, krimpete klassiker på Buttermilks, det ene taket omskjærte bokstavelig talt min høyre pekefinger...

Utsikt over Druide Stones.

Møter stadig gamle kjente fra andre turer, som Sam Edwards. Over prøver han Direction på Grandma Peabody. I fjor gikk han The Island i fontainebleau. I år var han gira på å teste Rasta Man sds, et prosjekt som tikker inn relativt høyt på graderingsskalaen. Etter en kjapp morgensession på prosjektet fant han ut at han skulle la andre ta seg saken...alt for tynne, små tak for denne røslige karen. Paul Robinson, en annen sterk kar nærmere lettvekterklassen jobber på buldern for tiden.

Camilla er i form om dagen og går her Go Granny Go, i går gikk hun en annen bulder hun har vært gira på, Fly Boy Arete.

Camilla varmer opp på Happys.

Camilla igjen, nå på mr. Whittey.

Ryan, som bodde i Oslo noen år, støter på mr. Whittey (over og under).

Vi har klatra mest på Buttermilks og områden rundt, men happys kan duge på dager hvor fingra er alt for såre. Over er hundrevis av lommer på Sixty Foot Woman traverse.

Oppvarming på Buttermilks.

Xaviers Roof, en av de flotteste linjene på Dales Camp. Var et par cm. under juggen, men satser på å få kommet tilbake og gått den før vi drar.

Craig prøver å få kroppen igang en tidlig morgen på Grandma.

Å vente på at huden skal bli bra er som å sitte og se gresset gro...

Men i morgen blir det forhåpentligvis støting igjen, planen er Dales Camp for å teste Xaviers roof.
Jeg og Bjørn, en veldig trivlig bodøværing som har vært her en ukes tid, vassa i snø opp til A Maze of Death og the Bardini boulders her om dagen. Maze lå desverre under et tykt lag is, men highballen This Side of Paradise så tørr ut - En fantastisk linje, bratt Høy baug. Blir nok en tur opp for å teste den om litt. Bjørn fikk dessuten et glimt av noe som enten var en fjelløve eller en bobcat...la oss håpe på bobcat!

Under er enda et klipp fra Tronds kamera, Saigon Direct. En nydelig linje på Buttermilks.

Saigon Direct from Oeyvind Saeter on Vimeo.

Gikk a Scanner Darkly i går på dagens første forsøk, etter å ha tryna to ganger på sisteflyttet gangen før, kosta alikevel to splitta fingertupper. Scanner var en av bulderne jeg var veldig gira på å få gått her, sansynligvis det hardeste jeg har gått i USA til nå.

Under er et klipp Trond filma av en annen tøff linje, Solitaire sds. Artig dynamisk sak.

Solitaire sitstart from Oeyvind Saeter on Vimeo.

Trond og Fly Boy

En utslitt Trond etter 3 ukers intens buldring homper seg bort til hans prosjekt for dagen, Fly Boy, for et aller siste forsøk, siste dag før hjemtur...

Fly Boy from Oeyvind Saeter on Vimeo.

Camilla og Green Wall

Green Wall Center from Oeyvind Saeter on Vimeo.